”Kom ikke nærmere! Ta dine sko av deg!” Slik lød det en røst til Moses fra den brennende tornebusken i ørkenen.
Tenk Moses som var vokst opp på Faraos slott, var nå sauegjeter i ødemarken. Kontrastene i Moses sitt liv var store. Etter å ha drept en egypter måtte han flykte fra Farao. Da dro han til Midjan. Her kom han i kontakt med presten Jetro, og giftet seg med en av døtrene hans. Det fortelles at han gjette småfeet for sin svigerfar. En gang drev han småfeet over på den andre siden av ørkenen like til Horeb, som er kalt Guds fjell. Horeb er en fjellkjede som strekker seg over den sydlige del av Sinai-halvøya. I dalene her er det til dels frodig beite. Det var derfor naturlig å drive småkveget dit. Tilnavnet "Guds berg" fikk Horeb først senere, etter at Gud hadde åpenbart seg der.
Det var der i denne ødemarken at Moses fikk øye på det underlige synet, en tornebusk som brant uten å brenne opp. Han hadde nok sett mange underlige naturfenomener på sine vandringer som gjeter i ørkenen, men noe slikt hadde han aldri sett. Han ble nysgjerrig og gikk nærmere. Dette kan vi lese om i 2 Mos 3,4-6: Men da Herren så at han kom borttil for å se, ropte han ut av tornebusken: "Moses, Moses!" Og han svarte: "Ja, her er jeg." Da sa Gud: "Kom ikke nærmere! Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig jord." Herren sa: "Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud." Da skjulte Moses ansiktet; for han våget ikke å se på Gud.
Slik arter kallsopplevelsen til Moses seg. Han som hadde vokst opp i luksus på Faraos slott stod nå der som fattig sauegjeter foran en brennende tornebusk i ødemarken. Så opplever han at Gud taler til ham ut av denne forunderlige busken. Gud minner Moses på at han er hellig, men samtidig viser han seg som en Gud som kommer nær. Gud ber om ham om å ta av seg skoene. Skoene blir her et symbol på alt det hverdagslige som vi strever med. I møte med Gud kan vi få legge det til side. Moses blir stående barføtt og høre Gud tale til ham. Moses får oppleve at Gud både er hellig og nær.
Per Øistein Rogstad
