Sirdal Kyrkje
Flott Naturlos-tur til Kvinen

Flott Naturlos-tur til Kvinen

Publisert: 2. August 2016
Det ble en fin tur til Kvinen olsok, selv om været var dårlig. Det regnet det meste av turen, men med oppholdsvær innimellom.

Tross det dårlige været, hadde en god gruppe mennesker møtt opp på Donsen, og gikk nå samlet mot Kvinen. Dessverre måtte noen snu etterhvert pga problemer med en vrang rygg.

Underveis mot Kvinen fortalte Johannes Hompland levende om ting som hadde skjedd i området i gamle dager.  Han tok oss med på den gamle stien mot Kvinen, før vi kom til Kvinens eiendom og så til turisthytta. Det var veldig naturskjønt på Kvinen med fossen og broa , strendene og vannet. 

Da vi skulle ha gudstjenesten skinte sola. Vi satte oss ute foran turisthytta og Erling Skaar og Sissel Agathe Bø  hadde en kort innledning. Siden det var tyskere tilstede, sang vi sangen "Danke, für diesen guten morgen". 

Men så begynte det å regne. Vi trakk inn og hadde gudstjenesten inne. Vi hadde en forenklet gudstjenesteliturgi, med salmer, tekstlesning ved Olav Dankel, og sang med Sissel og Erling. 

Det var Olsokgudstjeneste, og John Olav Dankel hadde en tale hvor han trakk inn glimt fra Olav den Helliges liv og glimt fra Gunnhild Kvinens liv. 

Vi var 19 personer tilstede på gudstjenesten. Med på gudstjenesten var det folk fra Evje, Lyngdal, Flekkefjord, Haugesund, Mandal og  Tyskland. Underlig nok var det få fra Sirdal som ble med på turen. Skal tro hva som er grunnen til det? 

Takkofferet denne dagen gikk til KRIK, noe som passet godt på en sånn gudstjeneste.

Tekst: John Olav Dankel / Henning Huseby Jansen
Foto: John Olav Dankel

------------------------------------------------------

Her er talen John Olav Dankel holdt denne dagen, der han bl a trakk inn glimt fra livet til både Olav den hellige og Gunnhild Kvinen.

Preken Kvinen 2016 Olsok

Prekentekst   Luk 22,24-27

24 Nå ble det også en strid mellom dem om hvem som skulle regnes som den største. 25 Da sa han til dem: «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. 26 Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener. 27 For hvem er størst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere.

Innledning

Vi er samlet til gudstjeneste i det fri. For noen år siden var dette med vandring i fjellet noe jeg praktiserte litt, med turgåing lokalt.

Men så fikk jeg være med en gjeng fra Flekkefjord på tur i Setesdalsheiene. Og etter det har jeg gått i Setesdalsheiene årlig. Det har vært ofte ruta fra Evardalen til Berg via Svartenut og Bossbu.

Og når vi har kommet til turens høyeste punkt har vi sagt fram det vi kaller for høytidsversetJ

Det kommer fra Ibsens dikt: På viddene:

Nu er jeg stålsatt, jeg følger det bud,

der byder i høyden at vandre.

Mitt lavlandsliv har jeg levet ut.

Her oppe på vidda er frihet og Gud.

Der nede famler de andre.

 

Jeg fikk høre av Sigurd at det er tradisjon på å bruke Olsoktekstene denne søndagen. Olsok feieres først og fremst i Nidarosdomen, men også i gudstjenester landet rundt ute i naturen eller ved kirkeruiner.

Om vi ikke har kirkeruiner i nærheten, har vi i alle fall på dette sted flere plasser hvor Gunnhild Kvinen var. Hun var ei levende dame som regnet med Gud i sin hverdag, og som innrettet sitt liv i tjeneste for sine medmennesker.

Slik sett passer det med dagens tekst om tjeneste her i dag.

 

Jeg har tre punkter jeg vil si noe om:

         1.    Tilhørighet

2.    Tro

3.    Tjeneste

 

1.         Tilhørighet

Erkebiskop Eystein Erlendsson har skrevet en bok om Hellig Olav. Boka heter Passio Olavi: Olavs lidelsesfortelling.

Nå er det en oppbyggelsesbok for Olavsdagene ved siden av Bibelen og andre bøker. Boka gir en framstilling av Hellig Olavs liv og verk.

La oss høre et utdrag av boken:

«I dette landet var det Olav rådde. Han var heiden, men likevel gjævlyndt og edel. I England vart han hugvendt, og røynde at Guds ord var sanning:          då tok han trua av heile sitt hjarte og skunda seg av stad med gudgjeven hug til byen Rouen og villa vinne dåpsnåden. Og då han no vart skirsla i det frelsande badet, vart han brått omsnudd til ein annan mann og gravlagt med Kristus ved dåpen til døden, som apostelen seier: han gløymde det som var attenfor, tenkte berre på fremtida, ferdast i ein ny livnad og ga nøye akt på den trua han no hadde teke

For Hellig Olav begynte det nye livet ved dåpen og troen. Slik og for oss.

Da vi ble døpt ble vi forenet med Kristus i hans død og hans oppstandelse. Der begynte det nye livet som lever i oss.

Dåpen er den første milesteinen i det nye livet. For pilgrimen er det en vandring fra dåpens bad og inn i Guds framtid. Liver er ikke bare en vandring fra vogge til grav. Dåpen gir oss et Gudsrike-perspektiv over vårt liv.

Vi lærer oss til å gjenkjenne Guds velgjerninger mot oss. Vi får se hans godhet mot oss og vi lærer å takke ham for alt godt han gir oss.

Dåpens nåde gir oss den grunnleggende tilhørigheten til den treenige Gud. Tenk at jeg av nåde får være et Guds barn.

Det er det grunnleggende. Og Guds nåde mot meg bortfaller ikke selv om jeg gjør noen feiltrinn.

Det viser Jesus.  Det ble en strid mellom disiplene om hvem som skulle regnes som den største. Dette var en upassende strid, all den tid at Jesus hadde sagt at den som er minst blant dere er den som er størst i Guds rike.

Derfor korrigerer Jesus dem, men han gjør det vennlig.

Jesus sa til dem «Kongene hersker over sine folk, og de som har makten, lar seg kalle velgjørere. 26 Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.»

 

Jesus tar ikke fra disiplene nåden selv om de gjorde noe galt.

Nei, på tross av deres feiltrinn sier Jesus like etter: «29 Og nå overdrar jeg riket til dere, slik som min Far har overdratt det til meg, 30 for at dere skal spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner som dommere over Israels tolv stammer.»

 

Hva gjør Jesus? Han inkluderer sine feilende disipler i sitt rike, på tross av deres feil og mangler. Han viser dem nåde og kjærlighet, når de minst fortjente det. Slik er det å være et Guds barn. Det er stort å få stå i Guds nåde. I salme 103 står det: 

    10 Han gjør ikke gjengjeld for våre synder,

          Han lønner oss ikke etter vår skyld.         

    11 Så høy som himmelen er over jorden,

          så veldig er hans miskunn over dem som frykter ham.         

    12 Så langt som øst er fra vest,

          tar han syndene våre bort fra oss.

 

Gunhild Kvinen hadde sin tilhørighet til Kvinen. Her valgte hun å bo, også når andre flyttet vekk. Men hun hadde også sin tilhørighet hos Gud.

Når hun hadde fanget mange ryper, og faren tilbød henne lønn for strev, ba hun ikke om å få noe annet enn Landstads reviderte salmebok.

Og det fikk hun: en salmebok fra Flekkefjord.

Det var et godt valg.

Når Snåsamannen en gang ble spurt om hvor han fikk sin livsvisdom fra sa han: «Det står her i Landstads reviderte salmebok.»

 

2.         Tro

For å sitere biskop Eystein Erlendsson igjen:

Han sier om Olav den Hellige:

«I England vart han hugvendt, og røynde at Guds ord var sanning.»

Livet i dåpens nåde er avhengig av nærkontakt med Guds ord. Guds ord formidler Guds nåde. Der Ordet forkynnes er Kristus til stede og gir sin nåde og sine nådegaver.

Olav ga «nøye akt på den trua han no hadde teke

 

Slik trenger også vi å trenge dypere inn i troens verden, i en tid hvor tro står svakt. Nå er det vitenskap og fornuft som rår i samfunnet.

Troen gir livet en ny dimensjon: Gudsrikedimensjonen.

Den står som en motpol til det ensidig vitenskapelige verdensbilde.

Troens øyne ser mer enn det rent synlige i tilværelsen.

Slik var det også for Gunnhild. Hun regnet med Guds nærvær i hverdagen og fant styrke i troen.

En gang hun var ute og lette etter kyrne, fant hun dem ikke. Da kom angsten over henne. Da ba hun til Gud om at han måtte sende et menneske til henne i en vanskelig situasjon. Svigermora hennes var også på Kvinen og var syk.

Ikke lenge etter kom det en mann: Abel. Abel hadde vært naboen hjemme på Ousdal tidligere.  Nå arbeidet han ved Knaben gruver.

Han kom og lyttet til Gunnhild og så sa han.

«Det var underlig. I dag tidlig fikk jeg det for meg at jeg skulle ta en tur til Kvinen. Jeg hadde jo ikke noe ærend. Så jeg slo jeg det fra meg igjen. Men tanken ga meg ikke fred. Til slutt gjorde jeg meg klar og dro avgårde. Jeg kommer direkte fra Knaben nå.»

 

Gunnhild sier i etterkant: «Bortimot fire lange mil hadde han gått over hei uten noe ærend. Hva kan få en mann til å gjøre slikt? Hadde jeg ikke grunn til å tro på bønnhørelse?  Jeg må tro det jeg selv har opplevd,» sier hun.

Om ettermiddagen ble svigermoren hennes bedre og kyrne kom tilbake.

 

Hun legger til: «Jeg tror det skjer under hver eneste dag.

Men vi mennesker må visst helst ha det vondt  og vanskelig før vi oppdager dem.»

 

3.         Tjeneste

Biskop Eystein Erlendsson sier videre i Passio Olavi:

«Og så underlig lagdes det til at han som var konge, tok på seg apostelyrke og, og gjekk sjølv  føre med å predike Kristi nåde for alle, vidt og breitt. Han lærde dei kjenna og hysa age for skaparen sin.

Han lagde lover som er fulle av age for Gud og godvilje mot nesten

 

Olavsarven har en sterk brodd mot livsmønstre som vil føre på avveie og true den gode sameksistens. Han lagde lover som er gode for alle.

Slik la Olav til rette for det som senere skulle bli demokratiet.

Vi har det best i et samfunn der alle har det godt.

La oss derfor bygge samfunn som også ser til de svakeste:

De handicappede, de psykisk utviklingshemmede, de gamle, de syke.

 

Så må vi innrømme at Olav den hellige brukte makt når han skulle kristne Norge. Det er en arv vi  ikke skal føre videre.

Vi lever også nå i en annen tid.

 

På Nidarosdomens vestfront er det et helgenattributt med motiv av Olav den hellige som tråkker på en drake, et symbol på ondskap.

Det rare er at draken har Olavs eget ansikt. Han må som helgen tråkke på det onde i seg selv. Han må bekjempe det onde i seg selv.

Slik blir han også et forbilde for oss og vår livsførsel.

 

Det er godt for oss å innrømme dette i syndsbekjennelsen der vi sier:

Hellige Gud, himmelske Far. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.

 

I en gammel salme står det: «Sjelen den må utstå en kamp for den tro hvorav all salighet henger.»

 

Jesus sier: «27 For hvem er størst, den som er gjest ved bordet, eller den som er tjener? Er det ikke gjesten? Men jeg er som en tjener blant dere.»

   

Jesus utførte sitt liv som en tjener for oss mennesker. Han tok på seg en tjeners skikkelse og ble lydig til døden, ja korsets død.

Men så stod Jesus opp igjen. Han seiret over synden og døden. Så nå inviteres vi alle til å ta imot hans tjeneste for oss og bekjenne at Jesus Kristus er Herre.

 

Konklusjon

Gunnhild Kvinen var og ei som innrettet sitt liv i tjeneste for sine medmennesker her på turiststasjonen og her på Kvinen. La oss huske hennes gode eksempel.

Forfatteren av Hebreerbrevet sier: Kap 13:

7 Glem ikke lederne deres, de som talte Guds ord til dere. Tenk på deres liv og utgangen det fikk, og ta deres tro til forbilde! 

 

"Det største her i verden er ikke kløkt og makt

Men Herren glad å tjene i kjærlighetens drakt."

 

 

 

Kommentarer

 
7. August skrev Sissel Agathe Bø :
Flott å være med på den tradisjonsrike olsokgudstjenesta på Kvinen. Jeg har tilsyn med hytta for DNT sør og var der og på tilsyn og dugnad. De fem tyske fjellvandrene, som gikk videre til Setesdal mandagen, takket svært mye for at de fikk delta på gudstjenesten.
Aktiviteter
Tonstad barnekor
Tonstad barnekor
Sprell Levande
Sprell Levande
Konfirmantar
Konfirmantar
Babysong
Babysong
Sirdal Blandakor
Sirdal Blandakor
Fairtrade       Kirkens Nødhjelp       Level Samliv       Nettkyrkja       Kirkens SOS       

Nyttig

Sirdal Kyrkjelyd


Kyrkjesenteret, Tonstadvegen 25
4440 Tonstad

Postboks 133
4441 Tonstad
38 37 16 00
38 37 16 01
post@sirdal.kyrkja.no
876993112
Tysd-torsd 08.00 -15.00 (kan vere stengt pga møter og anna)

Kilde: www.sirdal.kyrkja.no

Sirdal Kyrkjelyd

Kyrkjesenteret, Tonstadvegen 25
4440 Tonstad
Postboks 133
4441 Tonstad
38 37 16 00
38 37 16 01
post@sirdal.kyrkja.no
876993112
Tysd-torsd 08.00 -15.00 (kan vere stengt pga møter og anna)