Sirdal Kyrkje
Bestemor-drømmer

Bestemor-drømmer

Publisert: 6. Desember 2010
De har mistet noen de var glad i, men de har i det minste hverandre. Bestemor Fineli håper barnebarna arver troen på at det er mulig å investere i en bedre fremtid.

Tekst: Cathrine Haugeli Halvorsen
Foto: Greg Rødland Buick Bilder kan se her:

Hun har noe sorgtungt og sårbart over seg, Fineli Mwinuka. Men så har hun også kjent på mye smerte i livet sitt. Hun kommer oss i møte på den lille gårdsplassen. Sturida på sju har allerede rukket å hilse på de fremmede. Sola står i senit, to store og tre små griser hyler fra bingen, høner og haner løper i beina på hverandre og en katt smyger seg varsomt rundt matmor. Fineli slår blikket ned og rekker ut hånden. Hun er sjenert, men rak i ryggen. Hun ser yngre ut enn sine 62 år.
 
Død og avhengighet
Fineli Mwinuka har født åtte barn til verden, men har sørget over tapet av tre. Tre døtre, mødre til hennes barnebarn, som døde så altfor tidlig. Trolig av aids.
– Det er vondt å miste et barn, men det er noe man bare må akseptere. Døden er der for alle, sier Fineli med rolig stemme. Hun vet godt hva hun snakker om. Selv ble hun foreldreløs og flyttet sammen med sin bestemor da hun var elleve. Savnet og sorgen har hun båret på hele livet. Nå er målet å gi barnebarna den tryggheten hun selv var så avhengig av da hun ble igjen alene i verden. Det er historien som gjentar seg: Som hun var avhengig av sin bestemor, er nå Anold på fjorten, tvillingene Mariam og Magdalene på elleve og Sturida på sju avhengig av henne. En bestemor, et anker i tilværelsen, som passer på, gir omsorg og tar vare på bekymringene om fremtiden. Magdalene er glad hun har bestemor.
- Hvordan vil du beskrive bestemor?
- Hun er veldig snill, svarer den sjenerte elleveåringen i gul kjole. Det blir en liten pause, men Magdalene har noe mer på hjertet:
– Jeg er glad i henne, hvisker hun frem.
 
Vil se barnebarna vokse
Selv om tvillingene Magdalene og Mariam ved første øyekast er helt like, har bestemor god kontroll på hvem som er hvem. - Mariam er veldig lik moren sin, forteller Fineli.
– Noen ganger føler jeg nesten at hun er her ennå gjennom Mariam.
Bestemor stryker barnebarnet kjærlig over ryggen. Hun forteller at det er godt å ha barnebarna rundt seg. De holder henne unna ensomheten.
– Jeg føler meg yngre og friskere nå. Jeg vet ikke hvor lenge Gud vil gi meg livet, men hvis det er etter mitt ønske, vil jeg gjerne se at barna blir voksne og selvstendige før jeg forlater verden. Da blir det ikke en så stor sorg å dø.
Fineli er allerede på overtid i forhold til hva som er forventet levealder for kvinner i Tanzania, 54 år. Hun vet at hver dag er en gave.
 
Lange arbeidsdager
Fineli og familien bor i en leirhytte med blikktak i Sekondari street, Ilula town, to timers rask gange hver vei fra gården hvor hun fra tidlig morgen til sen kveld dyrker frem mais, ris og ulike kornslag på familiens jordlapp. Dagen starter ved ”first bell”, cirka klokken fem. Begrepet stammer fra tidlig misjonærtid, da landsbyen ble vekket til faste tider. Ved ”second bell”, klokken 5.30 er Fineli på vei til arbeidet på gården. Mannen Michael N. Sanga tar ansvar for grønnsakshagen, som ligger en times sykkeltur unna. I grønnsakshagen dyrkes salat, spinat, løk, kål og lokale grønnsaker som mbrenda og mnavo som hovedsakelig brukes på eget kjøkken. 
Om Fineli skulle hatt sykkelen fremfor Michael siden jordlappen er lengst unna?
- Å, nei … Hun fnyser. - Selvfølgelig skal Michael ha sykkelen. Han har skrøpelig helse og dessuten ville alle sett rart på dem om hun kom syklende. Hun kan jo ikke en gang sykle ... Fineli trekker på smilebåndet ved tanken.
 
Fra hånd til munn
Både arbeidet på gården og i grønnsakshagen er hardt fysisk arbeid, men begge deler må til for å sikre mat på bordet og noen kroner i husholdningskassa. Når familien trenger penger, prøver de å selge en sekk med ris til naboen eller de slakter en gris. Slik lever de og slik har de levd i generasjoner. Fra hånd til munn. Stadig hyppigere tørkeperioder gjør imidlertid småbønder som er avhengige av naturen svært sårbare. Fineli er usikker på fremtiden og takker Gud for hver dag de har mat på bordet.
– Det er ikke alltid det er like god kvalitet på maten jeg lager, men foreløpig slipper vi å gå sultne til sengs, sier hun og fortsetter: - Det kan godt hende vi dør av sykdommer, det har historien lært oss, men vi har i hvert fall mat på bordet.
 
Spare- og lånemuligheter
I Tanzania lever en stor andel av befolkningen under fattigdomsgrensen. Fineli og familien er en del av statistikken. Da den tanzanianske befolkningen i 2007 ble spurt hva som kunne endre livet til det bedre, svarte 21 % av bøndene at tilgang på små lån ville bidra til å øke livskvaliteten. Med små lån kunne de investere i noe og skape seg inntekt. Siden nærmere 70 % av befolkningen mangler tilgang til banktjenester, startet Kirkens Nødhjelp i 2006 opp arbeidet med lokale låne- og sparegruppe, såkalte VICOBA-grupper. Gjennom deltakelse i en VICOBA-gruppe har Fineli fått mulighet til å spare penger og ta opp små lån til å betale for grønnsakshagen og grisebingen. Mat fra grønnsakshagen og å eie griser, som kan gi inntekt på kort tid, bidrar til at familien kan holde den desperate fattigdommen på en armlengdes avstand.
 
Utdanning koster
Bestemor gjør alt hun kan for å sikre barnebarnas utdannelse.
– Jeg ønsker at de skal studere og få et godt liv, sier Fineli. Hun tror utdanning er en vei ut av fattigdommen. Tvillingjentene har planene klare: Mariam vil bli lærer og Magdalene vil bli lege. – Jeg ønsker å hjelpe de syke slik at de blir friske igjen, forklarer Magdalene.
Fineli forteller at kostnadene til utdanning er en byrde. - Vi får stadig beskjed om å betale; kursavgift, skoleuniform, bord og stol, sikkerhetstiltak... Vi tar én regning av gangen, men noen ganger er kostnadene i høyeste laget. Hun takker VICOBA-gruppen for at de kan komme seg over kneikene, slik at barna kan holdes i skolen.
 
Knappe ressurser
De knappe ressursene i familien dekker kun det aller nødvendigste. Bestemor er lei seg for at hun ikke kan gi barnebarna det de vil ha. – Vi har klær, men vi kan sjelden kjøpe nye – og som regel ikke de klærne de ønsker seg. Da hender det de prøver å overtale meg med å si ”hvis mamma hadde vært her nå…”. Fineli smiler og rister på hodet. – Men det hjelper ikke, vi har ikke pengene det koster.
 
Tanker om jul
Men ved juletider kan det hende det vanker noe ekstra.
– Jeg prøver å putte litt til side til julefeiringen. Da kan jeg gjøre litt ekstra ut av måltidene. Hvis vi har penger til noe mer, kjøper vi noe til barna – helst noe som støtter opp om utdanningen. Om jeg får gaver? Nei, det er jeg som har ansvar for familien, jeg kjøper ikke gaver til meg selv, sier Fineli og ler. Hun henvender seg til tolken. De snakker litt sammen og tolken forklarer:
”Hun lurte på om hun hadde forstått spørsmålet rett. Stemte det at du spurte om hun fikk gaver? Det var en fremmed tanke for henne, så jeg måtte forklare at det faktisk var det du spurte om.” Jeg nikker til tolken, smiler til den ydmyke kvinnen og spør igjen:
- Men hvis det hadde vært slik at du kunne ønske deg noe til jul, hva ville du ønsket deg da?
Hun fester blikket i luften og tenker lenge:
- Mitt høyeste ønske er at ingen blir syke, at vi alle holder oss friske så lenge som mulig. Dernest ønsker jeg meg mer tid sammen med familien. Jeg kjenner meg lykkelig når vi har tid til å sitte ned og spise et måltid sammen. For eksempel når hele storfamilien er hjemme i julen, når vi har god tid til å prate– da er jeg lykkelig. Jeg ønsker meg mer av det. Men hvis jeg kunne drømme om noe virkelig stort, da måtte det være elektrisitet som kan gi lys. Da kunne barna gjøre hjemmelekser om kvelden, svarer Fineli forsiktig. Blikket røper at bestemor-drømmer ikke så ofte blir satt ord på.
 
Tanken på å ønske seg noe til jul, var fremmed for bestemor Fineli. Drømmen om elektrisitet er fremmed for oss. Det tar vi som en selvfølge. Men ønsket om å ha familien rundt seg i jula og ha god tid sammen, det deler vi.
 
 
Gi en julegave til Kirkens Nødhjelp og vårt arbeid for at Fineli og andre kvinner i Tanzania skal få muligheten til å investere i sin egen fremtid:
-          Gi en gave på kontonummer 1594 22 87248
-          Ring givertelefonen på 820 44 004 (200,-)
-          Eller kjøp en sparegris eller geit til noen du er glad i på www.gaversomforandrerverden.no
 
 
Faktaboks om VICOBA
VICOBA: Forkortelse for Village Community Bank. Spare- og lånegrupper hvor medlemmene sparer små beløp og kan ta opp lån for å investere i en bedre framtid.

Medlemmene sparer i to ulike fond: Et helsefond for rentefrie lån til helse- og skoleutgifter, og et utviklingsfond for lån til investeringer som gir direkte avkastning.

Gjennom lokale partnere i Tanzania støtter Kirkens Nødhjelp i dag over 1000 VICOBA-grupper med bankbokser, bøker til føring av transaksjoner, grundig opplæring og oppfølging. De fleste medlemmene er kvinner, og nye grupper etableres stadig.
 

Kommentarer

 
Aktiviteter
Tonstad barnekor
Tonstad barnekor
Sprell Levande
Sprell Levande
Konfirmantar
Konfirmantar
Babysong
Babysong
Sirdal Blandakor
Sirdal Blandakor
Fairtrade       Kirkens Nødhjelp       Level Samliv       Nettkyrkja       Kirkens SOS       

Nyttig

Sirdal Kyrkjelyd


Kyrkjesenteret, Tonstadvegen 25
4440 Tonstad

Postboks 133
4441 Tonstad
38 37 16 00
38 37 16 01
post@sirdal.kyrkja.no
876993112
Tysd-torsd 08.00 -15.00 (kan vere stengt pga møter og anna)

Kilde: www.sirdal.kyrkja.no

Sirdal Kyrkjelyd

Kyrkjesenteret, Tonstadvegen 25
4440 Tonstad
Postboks 133
4441 Tonstad
38 37 16 00
38 37 16 01
post@sirdal.kyrkja.no
876993112
Tysd-torsd 08.00 -15.00 (kan vere stengt pga møter og anna)